De mest vanlige diagnoser ved knesmerter

Jumpers Knee (Patellar Tendinopati): Dette er en tilstand som ofte rammer idrettsutøvere som utfører mye hopping eller rask akselerasjon, som basketballspillere og løpere. Jumpers knee er en betennelse eller irritasjon i patellasenen, som fester patella (kneskålen) til skinnebenet. Denne tilstanden gir ofte smerte rett under kneskålen, spesielt ved hopp eller når man står oppreist etter å ha sittet i lengre tid.

Patellofemoralt Smertesyndrom (PFSS): Dette syndromet er en av de vanligste årsakene til knesmerter, og rammer ofte unge voksne og idrettsutøvere. Det innebærer smerte rundt og bak patella (kneskålen), som kan forverres ved aktiviteter som løping, trappegang eller langvarig sittende stilling. Smertene kan oppstå når patella ikke beveger seg jevnt over lårbenets overflate, ofte som følge av dårlig justering eller svakhet i musklene rundt kneet.

Meniskruptur: Meniskene er bruskskiver som fungerer som støtdempere i kneet. En meniskruptur kan oppstå ved plutselige vridninger, spesielt under sport. Dette kan føre til blokkering i kneet, smerte og hevelse.

Korsbåndsskader: Skader på det fremre eller bakre korsbåndet er vanlig i sportsaktiviteter som fotball og ski. Skader på korsbåndene kan føre til at kneet blir ustabilt, og kan kreve kirurgisk inngrep for å reparere skaden.

Artrose (Slitasjegikt): Slitasje på brusken i kneleddet, spesielt hos eldre mennesker, kan føre til smerte og stivhet. Artrose kan være et resultat av langvarig belastning eller tidligere skader i kneet.

For å få en nøyaktig diagnose og finne den beste behandlingen, brukes flere diagnostiske verktøy:

Klinisk undersøkelse: Fysioterapeuten vurderer knedens stabilitet, bevegelsesområde og eventuelle smertepunkter. Dette hjelper til med å identifisere mulige strukturelle problemer, som for eksempel patellofemoralt smertesyndrom eller meniskruptur.

Røntgen: Røntgenbilder kan brukes til å avdekke artrose, brudd eller alvorlige strukturelle problemer i kneleddet.

MR-undersøkelse: MR gir detaljert informasjon om bløtvev som menisk, sener og muskler, og kan være spesielt nyttig for å diagnostisere tilstander som meniskruptur eller patellofemoralt smertesyndrom.

Ultralyd: Denne teknikken brukes noen ganger for å vurdere sene- og bindevevsskader, som ved jumpers knee.

Behandling av Knesmerter

Behandlingen avhenger av den spesifikke diagnosen og alvorlighetsgraden av smertene. Vanlige behandlingsmetoder inkluderer:

Fysioterapi: Øvelser for å styrke musklene rundt kneet og forbedre stabiliteten kan være svært nyttige for både jumpers knee og patellofemoralt smertesyndrom. Øvelser som fokuserer på quadriceps (lårmusklene) og hoftebøyere er ofte sentrale for å forbedre knesfunksjonen.

Medikamenter: Smertestillende og betennelsesdempende legemidler, som NSAIDs (f.eks. ibuprofen), kan være effektive for å redusere smerte og betennelse.

Kirurgi: I tilfelle alvorlige skader, som for eksempel en meniskruptur eller en alvorlig korsbåndskade, kan kirurgi være nødvendig. Artroskopi er en vanlig kirurgisk prosedyre som brukes til å reparere eller fjerne skadet vev i kneet.

I linken under kan du finne relevante øvelser som kan øke bevegelighet og styrke i knee:

https://www.tiktok.com/@fullfit_fysio/video/7444247667581979926?_r=1&_t=ZN-8u57fOe0D6k

Hvis du er usikker på hvordan utføre øvelse eller om de øvelsene er tilpasset dine plager, ikke nøl å ta kontakt og bestille time hos vår fysioterapeut.